0 Comments
... og helt ærlig... det er litt deilig at temperaturen faller litt, og at det drypper fra høyt der oppe. Etter noe som føles som en hel evighet, så er forkjølelsen (muligens) på retur. Det var den forrige helg også, før den blussa opp igjen, men denne gangen må det da være over! Har vært direkte pyton å vært forkjøla når det har vært så varmt. Og siden jeg hadde lovt naboen å lufte hunden på dagtid, så har jeg pent måtte stable meg på beina hver dag ;) Morsom hund! Nekta plent å gå tur, det har vært noen meter bortover veien, funnet et egnet sted å tisse på, og så bom stopp! :D Kan ikke annet enn å le :D I går bestemte frøkna seg for at vi kunne å litt lengre ;) Kan ikke annet enn å smile. Hatt besøk av Zepper'n med vedheng. Kjempekoselig som alltid! Gutten har vokst! Og du godeste så vakker han er! Ligner veldig på sin far. Hjalp til med å teipe ørene. Trengte bare å stives opp bittelitt, for de sto nesten perfekt :) Fikk litt skumgummi inni ørene, og en teipbit helt øverst, that's it! Ikke engang sikkert at det hadde vært behov for teip :) Det hagler tenner i munnen på ham også, så han og Vega har kommet like langt i tannfellinga ser det ut til :) Snart ferdig nå! Vega har pr. dags dato helt perfekte hengeører, og det ser ut til at de kommer til å forbli sånn. Herlig!!! Jeg prøvde faktisk å teipe dem opp (i et heeeelt døgn :p ) før jeg bare innså at hun absolutt ikke burde ha ståører... Rakk aldri å teipe dem ned, men har massert en del på dem, og det ser ut til å være nok. Glad for det! Er ikke så innmari glad i denne teipinga skal jeg innrømme. Fikk stabla meg på beina på fredag for å få levert urinprøve av Vega. Har begynt å bruke veterinær på Fetsund, så er en liten kjøretur. Men det er i aller høyeste grad verdt det! De virker så langt grundige, de lytter og de tar seg tid. Storfornøyd med måten vi har blitt møtt på de gangene vi har vært der. Til min store glede har kuren tatt knekken på UVI'en (jeg MÅTTE bare ha det sjekket!). Det var fremdeles spor av blod, selv om alt annet var godt innenfor normalen. Veterinæren virket veldig sikker på at dette har med løpetid å gjøre, så jeg fikk beskjed om å bare vente å se nå :) Plukka med meg noen tranebærgreier (Aptus URI-flex, tilpasset hund og katt) for å ha som forebyggende. 90 gram kostet 249,- Vanvittig pris, men jeg var fast bestemt på at jeg ville ha sånn (var slettes ikke nødvendig iflg. veterinæren, men skadet heller ikke). Tranebær hjelper til med å holde urinen sur nok, slik at det ikke er så god grobunn for bakterier. Tanken min er å gi litt i ny og ne, for å unngå flere UVI'er. Jeg ønsker nemlig ikke å måtte ha flere antibiotikakurer på Vega om det kan unngås. Falt for fristelsen å bestille grønn Haqihanasele til Vega....
Zepper'n hadde grønn (valpestr.), og den var fantastisk fin! Han spiste den visst opp, hehehe. Vega har den røde som Smulen og Spinn har brukt. Tenkte at siden det var tilbud, og en hundrings å spare, så pyttsann! Så nå håper jeg bare at de har den på lager, sånn at hun får den :) Jeg har jo prestert å gi vekk tre seler underveis (to sorte og en turkis), så nå har jeg ikke ekstrasele heller ;) Ikke at jeg normalt sett trenger det da. Valpeselen til Vega er for liten, så den legges vekk til nestemann ;) Den får nok ligge noen år... Passa voffser i går, noen timer bare.
Kjempekoselig!!! En staby og en springer... og jeg var innmari fasinert over å sitte ute disse timene og observere samspillet og leken mellom dem og mine. Springeren er bare en mnd. eldre enn Vega, og måtte stoppes et par ganger pga. litt i overkant iver. Men det var null problem. Bare kjekt å stoppe før det eventuelt ble sammenknødd dvergpinschervalp ;) Er litt størrelsesforskjell på dem gitt. Men du og du, de hadde det moro! Var slettes ikke lett å ta bilder av dem den første timen... mye løping og kjappe vendinger. Men fikk nå tatt noen få da. Da har vi endelig kommet til juni! Vinteren har vært lang, og våren likeså. Vi har kommet oss gjennom konfirmasjon og full pakke, og nå blir det forhåpentligvis stille og rolig fremover. Var kjempekoselig at Eline og Elisabeth stilte opp, som hundepasser og som kjøkkenhjelp/gjest. Elisabeth kom faktisk hele veien fra Bergen for å hjelpe til, noe jeg er evig takknemlig for! Og snilleste Eline ble da hundepasser for to dp'er og en staff, i tillegg til sin egen. Det ble noen hektiske dager, og selv om det er litt synd så var det nok lurt å melde meg av blodsporkurset. Det var likevel greit nok... ettersom jeg ville gå med Spinnetrollet. Det var liksom greia hennes, å bruke nesa, så til de grader. Har vært en innholdsrik uke. På mandag prøvde Smurfen å glefse i seg ei padde. Den ble spytta ut like raskt som den kom inn i munnen. Og du godeste som hun skummet! Aldri sett lignende. Heldigvis hadde Røde Kors øving like i nærheten, så jeg beina bort til dem og fikk hjelp tl å skylle paddegiften ut av munnen hennes. Man skal liksom skylle det ut uten at hunden svelger det, sånn aller helst, og det klarer jeg bare ikke alene. http://www.agria.no/hund/artikkel/padder-er-giftige-for-hunder Vega og Smurfen fikk seg en playdate på Årnes på torsdag. Gjett om det var moro!!!! Og ikke minst veldig veldig trivelig :) Var på besøk hos en veldig fersk dvergpinscheroppdretter. Så fersk at kennelnavnet akkurat har blitt registrert. Ser fram til å følge med hennes første kull, for jeg har stor tro på at kombinasjonen er veldig god. http://www.kenneleretina.com/ Men... vi var der for å leke og trene :) Og det ble leking til gangs (og litt trening)! Var utrolig moro at alle hundene gikk godt overens, selv om Smurfen var noe skeptisk på den ene med litt mye pels... Gikk imidlertid over, og det ble aldri noe stort problem. Valpene var det ekstra moro å se leke sammen. De hadde det virkelig moro sammen. Den ene ei lita snuppe, og den andre... snuppa mi (som i anledningen ble kalt "godstoget"). Hun er stor, ikke noe å prøve å late som man blir overraska over :) Men hun er også fantastisk vakker. Og jeg ville ikke bytta bort gemyttet hennes mot noe som helst! I går var det endelig fredag, og det var duket for årets første fisketur.
Med klump i halsen, og tårer som presset på, nærmet vi oss favorittstedet til Smulen, stedet der Spinn også var med på sin første fisketur, der hun hadde sitt første bad (bare delvis frivillig, for hun ramla faktisk ut i vannet pga. nysgjerrighet). Det var deilig å kjenne at "NÅ starter sommeren!" Vi grillet, og vi gikk tur. Vega vasset til buken for å hente pinner i vannet. Og siden vi var der noen timer ble det også litt soving, for å lade batteriene. Ble en virkelig fin tur. Var vel hjemme rundt ti på kvelden. Sånn omtrent.
Vega har for lengst gått over fra tørrfôr til V&H Valp, og innimellom får hun rent kjøtt i tillegg. Dette er veldig stas! Hittil har hun smakt kylling, svin og lam. Jeg ønsker ikke å fullfôre henne etter Prey Model mens hun er valp, fordi hun er i vekst, og jeg ikke er stødig nok på råfôring til å sikre en optimal diett i denne perioden. Kanskje tar jeg feil akkurat der, en vil gjerne være på den sikre siden. Hun blir jo voksen etterhvert uansett, og da blr nok kostholdet litt annerledes :) Smurfen som er på slanker'n får lite V&H, ettersom hun legger på seg av det. Hun kan ikke få mer enn 80 gram V&H om hun skal holde vekta, og da viser hun tydelige tegn på sult. Når hun fôres etter PM kan hun få opp til 100 gram, og holder metthetsfølelsen mye lengre. Hun bruker lengre tid på å spise, og får kost seg mer med maten. Målet er at hun skal gå sakte ned i vekt, til hun når den vekta hun skal ha for å være i fint hold. Hun legger på seg litt på vinteren, fordi aktivitetsnivået går ned (jo kaldere, jo verre), men denne vinteren har hun lagt på seg MYE. Nå er det vår i lufta, og aktivitetsnivået og turgleden hennes har økt igjen :) For meg også (som blir noe umotivert når hundene ikke vil).
I går ble Vega 9 uker, og hun vokser fort.
Tenker ikke så mye over det, men ser det godt på bilder. Fasinerende, og utrolig moro! Hun er en behagelig valp. Og søt som sukker. Hun sover absolutt overalt, så fremt hun finner det egnet som soveplass. Og hun lar ikke prinsessesøvnen bli forstyrret av lyder. I dag var det sol, så verandadøra sto oppe en stund. Da labba hun ut og la seg til å sove i sola, oppå den store hundebamsen :) Fikk hanka henne inn etterhvert, og da lå hun og Smurfen på lammeskinn i solstripa og slumra. Det har gått over all forventning å få valp i hus. Ble lite søvn de første nettene, men det har bedret seg nå. Vega sover enten i hundeseng eller i vår seng (begynner å bli trangt om plassen oppi der nå...). Jeg skal innrømme at jeg ble veldig nysgjerrig på denne her, og har selvfølgelig deltatt. Også krysset av for at jeg ønsker å se konklusjonen når den er klar :) Har aldri slått meg at hvirvler i pelsen skal kunne ha noe å si ifht. atferd, så dermed ble nysgjerrigheten vekket :D Invitasjonen for å delta kom via en venn på Facebook. Jeg har kopiert teksten istedetfor å legge inn en lang link :) SPØRREUNDERSØKELSE OM HUND OG ATFERD Det er ofte fokus på det ytre når det kommer til hund. Utstillinger blir brukt som en viss målestokk ifht. avlsarbeid, noe som er vel og bra det. Jeg er stadig like bastant på at kritikken er viktigere enn plasseringen! I en kritikk vil hundens gode sider komme tydelig frem, mens de dårlige blir kanskje pakket litt mere inn. "Kunne vært bedre..." Skulle ønsket mere..." osv. Supert! Stiller du flere ganger, for forskjellige dommere, så vil du mest sannsynlig kunne se enkelte ting som går igjen. Disse tingene tenker JEG er det man skal henge seg opp i ;) Det er dette jeg ser på som betydningsfullt. Jeg er altså ikke bitt av utstillingsbasillen... Kanskje kommer dette en dag, men jeg har mine tvil ;) Jeg hater stresset (og jeg blir stressa av sånt jeg, noe jeg elegant overfører til hunden). Bildene er tatt av Cilje H. A. Moe på Pinscherspesialen 2012. Smulen var lett å trigge stress på, noe jeg klarte med glans.
Og jeg kom til å tenke på en annen hund i dag... Jeg fikk stille Ollo i høst, noe jeg var veldig spent på. Hun trives veldig dårlig på utstillig, men jeg tigga meg til å få prøve likevel. Hvorfor? Fordi jeg ser noe veldig spesielt i Ollo. Hun har ikke korrekte ører, noe dommeren trakk veldig for. Hun viste tidvis at hun ikke var komfortabel i ringen, men hun viste også noe jeg har sett så mange ganger før; en vilje og evne til å samarbeide som er GULL VERDT! Å som hun prøvde! Hadde jeg vært sikrere på MIN oppgave, så hadde jeg nok klart å stille henne bedre, det har jeg stor tro på. Selve utstillinga har nada betydning for meg i så måte. For det jeg har sett i denne hunden er så mye mye større enn den lille feilen på ørene, og det at hun ikke liker seg i ringen. Ollo er så livsglad, og så hengiven og førerorientert at hun er perfekt som hun er :) Jeg stoler på henne i tursammenheng på samme viset som jeg stolte på Smulen. Hun er opptatt av å følge deg, hun kommer på innkalling umiddelbart, og hun har fokus. Hun er en inderlig god hund. Hun kommer inn døra her, og hun GLISER og hilser på alle med en iver som tar helt av. Og når hun er ferdig med det, så krøller hun seg sammen oppå mannen min, og der blir hun! Det er nesten vondt å levere henne tilbake igjen etter å ha hatt henne på besøk. Hun er like spesiell for meg som Johnny er, om ikke mer. |
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|